Vinteren 2026 var vi på et uforglemmerlig eventyr, en reise til Trondheim og Island, med gjesteartist og skillingsvisenestor Aurora Rósudóttir Luciano på sacbut og langspel.
Det kommer snart en video som viser detektivarbeidet vårt i dette prosjektet:).
Hva sang folk i Barokkens Norden? Hvordan kan vi spore musikken opp idag? Har norske og islandske barokkmennesker noe til felles? Disse spørsmålene er noe av utgangspunktet for “Barokk for en skilling - På sporet av den nordiske barokken”, et samarbeid mellom den norske folke- og tidligmusikktrioen Bislet Barokk og den islandske musikeren Aurora Rósudóttir Luciano (sacbut og langspel).
Gjennom dansk herredømme har begge landene definitivt historiske fellestrekk, og i musikken og tekstene deler vi melodier og fortellinger. I Island har de Langspelet, mens vi har Langeleiken, og begge land bærer preg av tette musikalske bånd til den lutherske salmetradisjonen. Det er vel og bra å kjenne til den historiske konteksten, men desto viktigere er det å oppleve historie, og gjennom musikk får vi muligheten til å ta del i en sanselig verden fra en annen tid. Med øret og sinnet som fremkomstmiddel, vil vi ta tilhørerne med tilbake til det Barokke Norden.
I forkant av turnéen sporet vi opp skillingsvisetekster fra 1600-tallet. Disse har ingen nedskreven melodi, men henviser ofte til en populær sang fra sin samtid, som teksten skal synges over. Her måtte vi være detektiver og grave fram folketoner og salmer som hadde overlevd 400 år. Resultatet ble et møte mellom musikk og tekster som sjelden eller aldri har møttes før - melodier forandres over tid selv om tekst består - konserten knyttet derfor bånd mellom fortid og nåtid, så vel som Island og Norge.
Vi fikk god hjelp av Skillingsvisearkivet i Trondheim, og gravde også fram sanger spesifikt fra denne byen - om kannibalisme og forlis, bybrann, og svanesanger etter dødsdømte barnemordersker. Nedenfor kan du lese den brutale teksten som skildrer hvordan et skipsforlis i Trondheim gjorde mennesker til kannibaler… Er det sant? Hvem vet? Det viktigste er at det viser hvordan skillingsvisene var kioskromaner, kilde til nyheter, og de mettet folks behov for å bli skremt, forskrekket og underholdt.
1. Hvad høris omstunder paa Havet?
Er Ulycken alle tillavet:
Er Hunger og Kummer tilstede?
Da maa vi bedrøvelig græde.
2. Det Skib det sank sytten Siæle
I en Baad i Elendighed dvæle;
I nj Dage var de i Søen
Og mangled Ild,Varme og Føen.
3. De otte forfrussne var døde,
Det samme de andre vil møde,
Thi Kiødet falt Dennem af Beene,
Elendighed maa mand her meene.
4. Men allerelendeligst dette;
De Døde de Levend’ maa mette,
Thi hunger et hart Sverd mand kalder;
Ach JEsu! Her Sverdet nedfalder.
5. Een Moder af egen Søn spiiser
heller, end hun Livet forliiser;
Af hans Døde Legem hun tager
Til Føde; det hende behager.
6. Toe Fingre een hafde i Munden,
Da disse blef jammerlig funden,
Paa hvilcke hand gamslet og tygte;
Der hungers Elendighed trygte!
7. GUd naadelig saadant afverge,
Baade Skibe med Baader og Ferge
Lad Vandene lyckelig pløye!
Og icke fornemme slig Møye.
8. Dine Engler de Sejlend ledsage,
Fri, frelst, over Bølgerne fage; jage?
GUd naadelig dette bønhøre,
Som Hiertet af Munden lod føre.
AMEN.
Skillingstrykk fra 1719: Beretter om en kalv som ble født med menneskehode og andre obskuriteter.