Denne første konserten tok utgangspunkt i fremveksten av trelasteksport og handel på 1600-tallet. Kunne Oslos innbyggere ha støtt på musikk fra de britiske øyer, og hvordan var denne musikken annerledes fra den norske musikken som vi har bevart i skillingstrykk og salmebøker fra denne tiden? Ikke så lenge før bybrannen i 1624 var dessuten den engelske luttenisten John Dowland ansatt ved hoffet til Kristian Kvart i Danmark, og hans musikk kan ha vært kjent også i Norge. Vi fikk i hvertfall høre den på konsert i Garmannsgården, en av Oslos eldste stående bygninger. Som gjest tok vi med kontratenoren Sean Bell fra Oslo, som har spesiell kompetanse på engelsk barokkmusikk, i tillegg til en fantastisk stemme og tilstedeværelse på scenen. 

Konsert nummer to dykket inn i forskjellene mellom land og by. Denne konserten legger større vekt på den norske folkemusikken, og vi inviterte med oss folkemusiker Tiril Eirunn Einarsdotter på fele og sang. De franske barokkomponistene var også opptatt av ideen om livet på landet og denne franske pastorale musikken får en sentral rolle i 1700-tallskonserten, der den flettes sammen med folkemusikk og salmer fra Norge i samme tidsrom. Konsertlokalet, vakre Linderud Gård i Groruddalen, var det perfekte bakteppet for kveldens opplevelse!

Tredje konsert: “Dunkle utsikter, store forventninger” med Emil Duncumb

Gjennom 1800-tallet tok vi et dypdykk i romantisk musikk fra Norge og det tyskspråklige Europa. Vi tillot oss å utforske musikken til Edvard Griegs, som nok var Norges største internasjonale popstjerne. I tillegg til Grieg, som var svært aktiv i Oslo gjennom sin karriere, fikk vi høre noen av Griegs tyske og østerrikske inspirasjoner, som komponistene Robert Schumann og Franz Schubert, de mindre kjente Burgmüller og Garcia, samt Griegs samtidige venn og kollega, pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl. Den norske romantiske musikken var ofte inspirert eller basert på folkemusikk, og vi tar med oss folketekster og -melodier fra samme periode. Den strålende pianisten Emil Duncumb tok med hammerklaveret, altså pianoet som ble spilt i denne perioden, og bidro med gripende harmonier og et historisk sus.

Fjerde og siste konsert: “Bislet Barokk går amok!” Alternativ julekonsert med Harald Ramm Haugland

1900-tallet er på mange måter århundret der Oslo begynte å ligne på noe vi i dag kan kjenne og huske. Det tidligste repertoaret vi utforsket her var revyviser og arbeidersanger som blir bearbeidet på vårt eget Bislet Barokk-vis. I løpet av konserten var vi dessuten innom både Trond Viggo Torgersen, Ketil Bjørnstad og Beatles. Vi avsluttet med relativt fersk musikk i Eivind Buenes Secular Psalms fra 2019, hvor Buene bruker historiske instrumenter og musikalske fragmenter fra de siste 400 årene til å skape et helt nytt og samtidig lydbilde. Harald Haugland ble med på piano, og bidro med virtuositet, humor og en fantastisk evne til improvisasjon og oppfinnsomhet.