Siden 2024 har Bislet Barokk spilt forestillingen “Sanger fra Asylet” for vettskremte ungdomsskoleelever i Oslo.

I Ladegårdens vakre salonger spiller Bislet Barokk (Victoria Oftestad - sang og blokkfløyte, Tomas Laukvik Nannestad - teorbe, Karin Hannisdal - barokkcello) en halvtimes konsert med musikk fra 1600-tallets England og Norge. På 1600-tallet herjet en dyptgående frykt og brennende fascinasjon for galskapen; en fascinasjon som satte sitt preg på teateret og musikken. Komponister skrev såkalte mad songs, sanger inspirert av “de gale”. Musikken er utadvendt, og det at sangeren skal spille gal, er noe Victoria Oftestad tar bokstavelig. Musikerne bruker hele konsertrommet aktivt, både som et dramaturgisk grep for å skape et brudd i forestillingen, og for å engasjere elever og lærere. Særlig Victoria sprenger grensene for hvordan en klassisk sanger på en scene kan oppføre seg, og gjennom teatralske bevegelser griper hun rommet og kommer tettere på elevene.

Med forankring i faktiske dokumenter fra 1600-tallet maler Bislet Barokk et levende bilde av tid og sted rundt galskapssangene de fremfører. Blant annet presenteres en rekke absurde symptomer som ble brukt som diagnoser for de innlagte på The House of Bedlam - det sagnomsuste galehuset som ble en turistattraksjon. Ensemblet diskuterer også hvilken påvirkning religion og overtro hadde på menneskesynet, noe som bidrar til å trekke linjer mellom konserten oppe og fortellingen i kjelleren. Forbindelsen styrkes videre av sanseliggjøringen av 1600-tallet gjennom bruken av norsk musikk fra samme tid. I salmer av Ludämilie Elisabet og Kingo ser vi også en annen type frykt: frykt for synden, forfengeligheten og djevelen selv. Victoria går inn i rollen som svovelpredikant og setter en støkk i elevene, som med vekselvis latter og hyl lar seg trollbinde.

Ensemblet, og produksjonen i sin helhet, inviterer dessuten til ettertanke og lytting. 1600-tallet var en turbulent tid i hele Europa, og menneskesyn og samfunn reflekterte dette. Vårt mål for forestillingen er å gi elevene et inntrykk av hvor annerledes datidens samfunn var, samtidig som at 1600-tallets kulturarv fortsatt er gjenkjennelig eller kan gjøres tilgjengelig, 400 år senere.